På tur inn i sjette døgn som røykfri

Ja, folkens. På tide med en liten oppdatering på hvordan det går her i gården. Jeg har fått hoste, som jeg gjetter er flimmerhårene som vokser tilbake. Det klør i halsen og jeg er rastløs som faen. Sultfølelsen forsvinner aldri, heller. Så jeg knasker gulrøtter og brødskiver med leverpostei.
I går klarte jeg ikke å sitte i ro lengre, så jeg brukte fire timer på å ommøblere rommet, og rydde opp i skuffer og skap. Nå er tre bagger med klær satt på loftet og rommet er litt annerledes. Synd at jeg ikke kan flytte på senga. Den er litt upraktisk når den er så stor, men det får så være.
Natt til i går drømte jeg om røyk. Over alt hvor jeg snudde meg var det folk som røkte. Til og med vennene mine røkte meg i trynet. Ja, jeg sprakk i drømmen, men ikke i det virkelige liv! I går, når jeg kom ned på busstoppet stod ei jente der og patta ivei på den jævlepinnen, og jeg kunne kjenne suget i magen. Herregud, jeg ville slå jenta, bare fordi hun røyka!
Fingrene mine er også svært urolige. Jeg perler mye i barnehagen og holder fingrene opptatt med å doodle eller noe, nærmest konstant!
I forigårs prøvde jeg meg på å dra på kafè. Jeg tror kanskje det var litt for tidlig, for det hele endte med at jeg fikk et lite emosjonelt sammenbrudd, hvor jeg gråt i savnet etter røyken. Enn det? At det kryper så under huden på deg?! Sykt!
I kveld skal jeg en liten tur inn til byen igjen. Det blir nok litt tøft, men jeg skal klare det.

Røykfrie Sunni sier farvel!