Tredje dag uten nikotin

Ikke spør meg hvorfor jeg slutter å røyke, ikke spør meg hvordan jeg tenker å klare det og ikke spør meg om jeg har noen som helst tro på at jeg kommer til å klare det. For svaret er "vet ikke!". Planen er å se om det funker.
Akkurat nå har jeg begynt i praksis. Jeg stortrives. Nye rutiner og nye folk gjør det nok lettere for meg. Ingen på min avdeling røyker, så jeg slipper unna å lukta. Den heeeerlige lukta... Jeg skjelver lett i hendene mens jeg skriver dette, og jeg kjenner på meg at rettskriving ikke spiller noen rolle. Jeg er sliten i hodet, og det føles ut som en tåke har lagt seg over tinningen min. Jeg vet ikke om det er røyksuget eller stresset av å skrive oppgaver og ha praksis og planlegge og få til alt. Det er det som gjør dette vanskelig: praksisstresset! Jeg kjenner på det allerede. På fredag skal praksiskontrakten leveres, og jeg har ikke helt kontroll på det pedagogiske grunnsynet ennå.
Nå klør det intenst i hårfestet. Bare så dere vet det. Jeg tror jeg har blitt mer vimsete i løpet av de siste tre dagene. Alt klør og jeg har problemer med å sitte i ro. I morgen tror jeg at jeg skal trene. Det blir nok deilig. Jeg lurer på om jeg kanskje kan tvinge noen av vennene mine med på denne galskapen. Røykeslutten, altså, ikke treninga, der klarer jeg meg ganske godt selv. (det er selvsagt trivelig med selskap. HINT!!!)

Så, nå gå ut der, og spre det gode budskap:
"Røyk er ut!"

Klem,
Sunni