Året som har vært og året som kommer

Dette halvåret har vært et svært spesielt for hele Norge. Vi har vært offer for noe helt spesielt som har vært med på å prege hverdagen, og som fortsatt sitter som et åpent sår i folkesjela. At terroren 22. juli har satt sine spor, er ikke et spørsmål en gang. De fleste av oss leter fortsatt etter svar for hvordan et enkelt menneske kan stå for så mye ødeleggelse og foresake så mye sorg. Min familie var direkte involvert i hendelsene, og var såpass heldige at søsteren min kom fysisk uskadd hjem fra Utøya. Dette har vært med på å prege meg dette semesteret. Det har vært mange nye inntrykk og en overveldende strøm av følelser. Skolearbeidet har måtte lide for hyppigere hjemturer til familien og økt fokus mot de som står nært meg. Den støtten som familien min har møtt både fra de rundt oss og fra utenforstående har vært stor, og veldig givende for oss. Nå begynner ting å vende tilbake til normalen, som resten av landet er vi selvsagt fremdeles preget av hendelsene.
Jeg er stolt over søsteren min hvordan hun har taklet dette som alle vi andre ikke en gang kan begynne å fortså, og ser opp til hennes styrke og store engasjement.

Jeg lar meg inspirere av hennes styrke og ser frem til et nytt år hvor ting ser lysere ut, et år hvor jeg endelig skal fullføre studiene og gå ut i arbeidslivet. Jeg gleder meg til å oppleve dette nye året og er takknemlig for at jeg endelig føler et tett bånd og en tilhørlighet til familien min.